Likviditet er betalingsevnen til bedriften og personlig mener jeg det har vært det vanskeligste å holde kontroll på gjennom årene. I denne artikkelen skal jeg forklare hvordan vi har styrt likviditeten i våre selskaper og klart å skalere fra 0 til over 200 millioner uten ekstern kapital.
Likviditetsstyring er utfordrende fordi det er så mange faktorer å ta i betraktning, forventet omsetning i perioden fremover, kostnader i forbindelse med denne omsetningen, faste kostnader og uforventet kostnader.
Alt dette er usikkert, men når du forstår tallene i bedriften din og du bruker riktig modeller, blir det plutselig ikke like vanskelig.
Hva gjør at likviditeten er så vanskelig å holde kontroll på?
Slik jeg nevnte innledningsvis så er likviditet utfordrende å holde kontroll på, fordi det er så mange faktorer å ta i betraktning, men i netthandel er det også et teknisk aspekt hvor penger ikke bare er på konto eller i varer. Ofte ligger det penger i betalingsplattformen, og hvis du har flere betalingsplattformer gjør det bare det hele enda mer komplisert.
Rent teoretisk så er likviditet omløpsmidler delt på gjeld, men hvordan vet du nøyaktig hvor mye du har i omløpsmidler og hvor mye kommende gjeld vil være?
Gjennom denne artikkelen får du en bedre forståelse for hva likviditet er, de ulike likviditetsgradene, hva du kan gjøre for å få bedre likviditet og bedre kontroll over likviditeten din.
Ulike likviditetsgrader
Hvor likvid du er, avhenger av hvor verdiene i selskapet ligger, hvis du har mesteparten av verdiene på konto (penger), er det naturligvis mer likvid enn å ha verdien i et varelager som omsettes sakte. Av den grunn kan det være greit å vite hvilke likviditetsgrad du bør forholde deg til.
Under skal jeg forklare forskjellen på likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2.
Likviditetsgrad 1
Kort forklart regnes likviditetsgrad 1 ut ved å summere verdien av alle omløpsmidler og dele det på kortsiktig gjeld.
La oss ta et eksempel her:
Kontantbeholdning (penger): 500.000kr
Varelager (utsalgspris): 300.000kr ink mva
Kortsiktig gjeld: 350.000kr (kan for eksempel være lagerleie, mva, kontorer, lønninger, regninger fra fraktselskaper).
(500.000kr + 300.000kr) / 350.000kr = 2.28 - Du kan altså betale regningene dine 2.28 ganger.
Likviditetsgrad 2
Likviditetsgrad 2 derimot er summen av alle omløpsmidler minus varelager delt på kortsiktig gjeld.
500.000kr / 350.000kr = 1.42 - Du kan altså betale regningene dine 1.42 ganger.
Om likviditetsgrad 1 eller 2 er mest relevant for ditt selskap vet du best. Spør deg selv - av varelageret jeg har, hvor enkelt er det å selge det? Er alle varene kurante eller er det deler av varelageret du sliter med å selge ut?
Når vi regner på likviditeten i selskapet, ønsker vi ikke å være veldig optimistiske, vi ønsker å være realistiske. Når likviditet er selskapets oksygen, blir det for dumt å håpe at tanken strekker lenger enn det den faktisk gjør.
Forskjellen på likviditet og profit
Det sies at profitt er en “myte”, ikke fordi profit ikke eksisterer, men fordi du veldig sjeldent ser dette overskuddet annet enn i resultatregnskapet. Da jeg startet opp trodde jeg at overskudd ville være på konto i slutten av året, men så lenge du fortsetter å drifte selskapet, vil pengene alltid være i omløp, frem til du avslutter driften - da vil et eventuelt overskudd bli synlig på konto.
Du kan ha likviditetsutfordringer, selv om du går med et godt overskudd, det er faktisk veldig vanlig å slite med likviditet når et selskap gjør det bra, fordi du gjør konstant nye innkjøp og ofte gjør du større og større innkjøp for å få selskapet til å vokse ytterligere, kanskje ansetter du flere, trenger mer lagerplass.
Ray Dalio sier at problemer aldri blir borte hvis du har ambisjoner, for selv om resultatene blir bedre, pusher du alltid grensene for å gjøre det enda bedre, og da oppstår det nye, større problemer.
Bedre marginer, gir bedre likviditet
Selv om profitt ikke nødvendigvis sier noe om likviditeten, er det samtidig en tydelig sammenheng mellom gode marginer og god likviditet. For naturligvis, desto mindre kostnader du har i forbindelse med et salg, desto mer blir liggende på konto etter at alle regninger er betalt. Under kommer jeg med noen enkle grep du kan gjøre for å forbedre din likviditet.
Noen enkle grep for bedre likviditet
Ettersom at likviditet handler om evnen til å betale kommende regninger, er det primært 3 ting som er viktig, 1) Redusere kostnader 2) Forbedre marginene 3) Skyve kostnader
Konkrete tips:
- Redusere kostnader: Hvilke kostnader trenger du ikke i selskapet? Kanseller disse med engang (det er garantert noe du ikke har behov for)
- For å forbedre dine marginer: Forhandle deg til bedre priser (leverandøravtaler, fraktavtaler, avtaler med betalingsplattformer - absolutt alle leverandører/partnere)
- Skyve kostnader: Få kreditt hos dine leverandører
Bonus tips:
- Kan du redusere størrelsen på emballasjen?
- Kan du bruke én betalingsplattform for å få en bedre avtale?
- Trenger du virkelig den softwaren?
- Hvilke aktiviteter gjør du i bedriften som egentlig ikke gir noe verdi, men som bare koster deg tid og penger? Bare slutt med disse.
- Er 80% godt nok? Ofte bruker vi like mye ressurser på å gå fra 80% til 100% som vi gjorde på å gå fra 0-80% (kalles “The Law of Diminishing Return"). Med andre ord, du legger inn for mye tid uten å få nok tilbake, hvis du prøver å få alt til å bli 100% bra. Gjør heller mer av det som fungerer og la noen ting forbli 80% bra.
Forklaring av dokumentet finner du her:
Hvis du ikke har laget et budsjett enda, er det kritisk for å kunne ha kontroll på likviditeten. Her ser du hvordan du kan lage et budsjett for din nettbutikk.
OBS! Modellen vi bruker er ikke 100% nøyaktig, men det gir en god oversikt over hvor de største kostnadene er og når likviditeten er trangest.